Vi vil leve lenge, men ikke bli gamle
Myter, milepæler og realiteter om alder i arbeidslivet
I dag deltok Forbundskontoret digitalt på et frokostmøte i regi av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Der ble det presentert ferske funn fra en landsdekkende befolkningsundersøkelse om holdninger til alder og aldring. Resultatene utfordrer etablerte forestillinger – og peker på et stort uutnyttet potensial i seniorbefolkningen.
Undersøkelsen, gjennomført blant 2100 personer i alderen 18 til 70 år, gir et interessant innblikk i hvordan vi oppfatter både egen og andres alder.
Når er man «gammel»?
I gjennomsnitt mener nordmenn at man er gammel når man er 66,2 år. Blant de yngste respondentene (18–24 år) går grensen langt tidligere – allerede ved 54,3 år.
Dette viser at oppfatningen av alder ikke bare er individuell, men også generasjonsbestemt.
Vi føler oss yngre – og vil være enda yngre
Et tydelig funn er avstanden mellom faktisk, opplevd og ønsket alder:
Gjennomsnittsalderen blant respondentene er 43,9 år
De føler seg i snitt som 38,8 år
De skulle helst vært 33,5 år
Hele 55 prosent oppgir at de føler seg yngre enn de er, og 7 av 10 skulle ønske de var yngre. Bare et fåtall ønsker å være akkurat så gamle som de er i dag.
Forskjellen mellom faktisk og ønsket alder øker dessuten med alderen – jo eldre vi blir, desto yngre ønsker vi å være.
Myter påvirker arbeidslivet
Disse holdningene har konsekvenser langt utover den enkeltes selvbilde. De påvirker også arbeidslivet.
Myter og stereotypier om eldre arbeidstakere kan føre til at seniorer:
blir valgt bort i ansettelser
ikke får delta i kompetanseutvikling
selv undervurderer egen verdi
Bla svarer seniorer at de ikke ønsker å markere 50- og 60-årsjubileer. Noen farger håret mens andre gir inntrykk av et aktivt og spenstig fritidsliv. Alt for å unngå å bli stigmatisert som eldre arbeidstakere med de myter og forestillinger som er knyttet til dem. Oppfatninger om alder smitter over på beslutninger – både hos arbeidsgivere og arbeidstakere. Når oppfatninger preges av myter, blir beslutningene tatt på grunnlag av myter, ikke fakta.
Et alderssegregert samfunn
En viktig forklaring på mytene er at vi lever i et samfunn hvor aldersgrupper i stor grad er adskilt. Vi jobber, lever og omgås ofte med mennesker på vår egen alder.
Dette bidrar til å opprettholde fordommer, særlig blant yngre, som i større grad tror på mytene om eldre arbeidstakere.
Eldrebølgen – en misforstått fortelling
Begrepet «eldrebølgen» blir ofte brukt som et bilde på en økende belastning på helse- og omsorgstjenester. Tallene viser imidlertid et annet bilde.
I aldersgruppen 67–79 år:
er 18 prosent (ca. 101 000 personer) yrkesaktive
kun 9,4 prosent mottar pleie- og omsorgstjenester
Dette betyr at flertallet av seniorer er friske, aktive og fullt i stand til å bidra i arbeidslivet.
Forskningen peker tydelig på at eldrebølgen i stor grad består av en voksende gruppe spreke og kompetente seniorer – ikke en ensartet gruppe med omsorgsbehov.
En viktig ressurs for samfunnet
Seniorer representerer:
erfaring og kompetanse
stabilitet og kontinuitet
høy arbeidsmoral
god helse langt opp i alder
I en tid hvor Norge har behov for mer arbeidskraft, fremstår denne gruppen som en avgjørende ressurs.
Behov for en ny debatt
Det er et tydelig behov for å utfordre mytene om alder og skape en mer nyansert debatt:
Hva vil det egentlig si å være «eldre»?
Hvilken kompetanse og kapasitet har seniorer?
Hvordan kan vi bedre ta i bruk denne ressursen?
Et viktig tiltak er å legge til rette for mer samhandling mellom generasjoner. Når yngre og eldre møtes oftere, svekkes mytene, og forståelsen øker.
Konklusjon
Undersøkelsen viser et tydelig paradoks: Vi ønsker å leve lenge, men vi ønsker ikke å bli gamle.
Samtidig dokumenterer forskningen at «det å bli eldre» i dag i stor grad betyr å være frisk, kompetent og arbeidsfør langt lengre enn tidligere.
Utfordringen fremover blir derfor ikke bare å håndtere en aldrende befolkning, men å endre holdningene til hva alder faktisk innebærer. Vi trenger en mer edruelig og nyansert samfunnsdebatt om eldrebølgen. Et økt antall eldre må ikke ses på som et problem. I betydelig større grad må samfunnsdebatten, inkludert arbeidslivsdebatten, dreie seg om hvordan man skal utnytte seniorer som ressurs i arbeidslivet. Behovet for arbeidskraft er økende. Det bør være godt nytt for alle seniorer som ønsker å yte litt mer litt lengre. Og det bør være godt nytt for AS Norge.
Foto: IStock
