Visste du at…?
Gjennom en serie av artikler ønsker vi å omtale en rekke fakta og utviklingstrekk som har betydning for seniorenes situasjon, og dermed våre medlemmer. Det vil samlet gi et utfordringsbilde for seniorenes situasjon, som Forsvarets seniorforbund vil bruke i vår kontakt med myndighetene, både når det gjelder våre innspill til statsbudsjett, i ulike type høringer og i særmøter.
Her følger fjerde artikkel i serien:
Visste du at demens sykdom og hjerneslag er de raskest voksende alderdomssykdommene?
Alderdommens utfordringer: Demens sykdom og hjerneslag krever kraftigere innsats
Antallet nordmenn som rammes av demens sykdom og hjerneslag øker kraftig de neste tiårene. Allerede i dag koster sykdommene samfunnet titalls milliarder kroner årlig, og det må satses betydelig på mer forebygging og behandling.
Norge står foran en kraftig økning i antall eldre de neste tiårene, og med dette følger en markant vekst i forekomsten av sykdommer som demens og hjerneslag. Tall fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser at disse lidelsene allerede legger et tungt press på helse- og omsorgstjenestene. Uten økt satsing på forebygging, behandling og tilrettelegging, risikerer samfunnet en helsekrise med både menneskelige og økonomiske konsekvenser.
Demens sykdom: En av de mest kostbare folkehelseutfordringene
Demens sykdom er i dag blant de mest utgiftskrevende helseutfordringene i Norge. I 2022 beløp kostnadene knyttet til sykdommen seg til over 42,6 milliarder kroner. En stor del av disse utgiftene går til sykehjemsplasser og langtidsomsorg.
Om utviklingen fortsetter som forventet, vil de årlige kostnadene nesten dobles innen 2050 – til hele 98,8 milliarder kroner. Det henger sammen med at stadig flere vil leve med demens i takt med at befolkningen blir eldre.
I dag anslås det at rundt 101.000 nordmenn lever med demens. Prognoser tilsier at antallet vil mer enn dobles innen 2050, når andelen eldre i befolkningen vokser betydelig.
– Demens er ikke bare en sykdom som rammer enkeltindivider. Den påvirker hele familier, lokalsamfunn og helsevesenet. Behovet for kompetanse, ressurser og tilrettelagte tjenester er enormt, sier en forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Hjerneslag: Livstruende og livsendrende
Hjerneslag er en annen av de store folkehelseutfordringene. Hvert år rammes om lag 13.000 personer i Norge. Totalt lever rundt 60.000 mennesker med konsekvensene av hjerneslag. To av tre slagrammede får varige funksjonssvikt, som kan innebære alt fra redusert bevegelsesevne til språkvansker.
Statistisk sett vil én av seks nordmenn oppleve hjerneslag i løpet av livet. For mange innebærer dette et liv med redusert livskvalitet, behov for rehabilitering og omfattende helsetjenester.
– Rask behandling kan redde både liv og funksjonsevne, men kapasiteten i rehabilitering og oppfølging er fortsatt for lav mange steder i landet, påpeker en representant fra Landsforeningen for slagrammede.
Forebygging gir størst gevinst
Selv om både demens og hjerneslag ofte forbindes med alderdom, finnes det betydelige muligheter for forebygging. Livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykeslutt og kontroll av blodtrykk og kolesterol kan redusere risikoen for begge sykdommer.
I følge en rekke kilder kan en betydelig andel av hjerneslag forebygges med bedre kontroll av risikofaktorer. Når det gjelder demens, viser forskning at tiltak tidlig i livet og midtlivet kan bidra til å utsette eller redusere risikoen.
Økt satsing nødvendig
Den forventede økningen i både demens og hjerneslag gjør det tydelig at dagens innsats ikke er tilstrekkelig. Det trengs mer ressurser til forskning, utvikling av nye behandlingsmetoder, styrking av forebyggende folkehelsetiltak og utbygging av rehabiliteringstilbud.
– Forebygging er ikke bare et medisinsk spørsmål, men også et samfunnsøkonomisk. Hver krone investert i forebyggende tiltak kan spare samfunnet for betydelig høyere kostnader i fremtiden, understreker en helseøkonom ved Universitetet i Oslo.
Et samfunnsansvar
FSF mener at når flere lever lenger, må samfunnet tilpasse seg de nye helseutfordringene. Det innebærer ikke bare å gi behandling til de som rammes, men også å sikre verdighet, mestring og livskvalitet.
Den demografiske utviklingen gjør at Norge nå står ved et veiskille: enten styrke innsatsen mot demens sykdom og hjerneslag, eller risikere at helse- og omsorgstjenestene overbelastes i tiårene som kommer.
Hva mener du? Bruk kommentarfeltet eller send oss en e-post.
